Jeg vil ikke la meg kneble av egen frykt!

 
 
Hvor går grensen mellom ikke å være åpen og å være uærlig? Jeg har en innrømmelse å komme med! Jeg har noe stort i livet mitt, som jeg nesten har holdt for meg selv, ut av frykt. Det har vært, og er, en lang prosess, men nå nærmer det seg med stormskritt!
 

Hva jeg har holdt skjult? Jo, det at jeg studerer igjen, etter syv lange år borte fra jusen! Jeg drar ikke på forelesninger eller seminarer, men jeg leser jus! Jeg sitter ikke på noen lesesal eller på et bibliotek, nei, jeg sitter i senga mi, men jeg leser! I senga, hvor også måltidene inntas, TV tittes på, nettaviser leses og hviletid på dagen og natten gjøres. Senga er min base, og jeg melder meg til tjeneste hver dag! (Får man en gullklokke for tro tjeneste, tro?)

 

Jeg kan slettes ikke følge normal studieprogresjon, så selv om faget begynte for bare tre drøye uker siden, begynte mitt prosjekt for et år siden! Det begynte med at jeg fikk beskjed fra fakultetet om at jeg hadde fire år, nå tre-, på å fullføre mine to resterende år av mastergraden, uansett om jeg blir frisk eller ei! Småangst! Skuffelse! Frustrasjon! Jeg har (hatt?) et forsprang på de andre studentene, men for hver dag som går, så henter de meg inn med flere timer! Jeg har drømt om å bli jurist siden ungdomsskolen, og jeg skal nå det målet! Jeg nekter å la sykdommen eller firkantede regler stå i veien!

 
IMAG1223
Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på å ta et fag. Ett fag av gangen, og så kommer jeg i mål til slutt, om jeg blir frisk og/eller innvilges nok tid! Jeg leste en artikkel her og der, og så kjøpte jeg den første pensumboka, og nå har jeg en haug med bøker liggende! Jeg fører nøye oversikt over tiden jeg studerer, og jeg stempler lydig inn og ut! Kunnskapen bygger bolig i meg, men endel siver også ut igjen. Jeg bruker ørepropper, men det forhindrer ikke det fulle tapet!

 
Noen dager orker jeg å studere i 8 minutter, andre dager i flere timer. Noen dager leser jeg artikler på mobilen, liggende i mørket, med ett øye åpent, og med smerter og utmattelse i hele kroppen, og andre dager sitter jeg med flere oppslåtte bøker på fanget og skriver notater, oppspilt. Og så kan det være flere uker i strekk hvor jeg ikke engang orker å løfte på lovsamlinga! Slik som ved juletider, hvor en hel måned gikk med til å ordne med gaver, lage kort, være litt sosial, og hvile mye.

 

Jeg har ikke villet dele med hvermann at jeg prøver meg på studier igjen, fordi det skaper forventninger hos folk, som jeg er redd for ikke å kunne innfri. Jeg er redd for ikke å få lest nok til å kunne prøve meg på eksamen, og jeg er redd for å stryke, om jeg kommer meg så langt som til Bergen. Og da orker jeg ikke å måtte forklare til alle, hva som gikk galt eller hvordan det føles med nederlag. Og samtidig kan folk lett tro at jeg er blitt frisk, noe som igjen kan skape ubehageligheter, siden det ikke er tilfellet. Jeg har bare diskré sneket inn endringen av status, fra “jusstudent på sykepermisjon”, til “Jeg er en jusstudent, som har vært på sykepermisjon fra studiet i 7 år. Nå har jeg begynt å lese fagstoff igjen, og håper å kunne klare å ta én eksamen i året fremover”, i Om meg, her på bloggen. Jeg er en liten snik, som bare har hvisket mitt budskap, bortgjemt!

 
(Teksten fortsetter under bildet.)
 
jeg har en hemmelighet
 

Ikke uærlig, altså, men heller ikke åpen! Nå bestemte jeg meg imidlertid for å gi pokker i Janteloven, bygdedyret, egen frykt og what nok, og si HØYT at “jeg studerer igjen, er det ikke fantastisk?”, med en stolthet over hva jeg får til! Jeg er jo veldig syk fremdeles, og får ikke på langt nær lest så mye som mine medstudenter, som jeg ikke kjenner, siden mine studievenner for lengst er ferdige og i jobb! Men jeg gjør mitt beste, og mitt beste, er ikke noe hva-som-helst! Hva mer kan jeg eller noen andre forlange av meg, enn at jeg aktivt går etter drømmene mine og gjør det som er i min makt, innenfor de rammene jeg har?

 

Jeg studerer igjen, og jeg er lykkelig over det, men å studere er også nesten alt jeg gjør for tiden, for energien strekker ikke til middager med familien, kaféturer, timer i sola, påskeferie, eller papirarbeid, som det er mye av som syk! Jeg prøver å finne en balanse mellom å lese og ta hensyn til kroppen, som trenger mye hvile. Vanskelige greier, så her går det i en såkalt push/crash-syklus.

 
(Teksten fortsetter under bildet.)
 
IMAG1230
 

Om jeg ikke skulle nå dette store målet mitt, så blir jeg selvsagt veldig skuffet! Ikke over egen innsats, for den vet jeg at er upåklagelig, men over at sykdommen stikker kjepper i hjulene mine! Om jeg imidlertid når målet, dog kan jeg ikke sikte høyere enn “bestått”, realistisk sett, så kan jeg klare alt jeg bare vil! For høyt henger det med studieprogresjon for meg, og krevende er det å studere med disse helseplagene, at jeg da vil føle meg på toppen av verden! Når jeg etter syv års fravær blir giret over å lese “tørre” regler om konkurs og tredjemannskonflikter, så sier det seg selv at jeg er på rett hylle i livet! (Jeg selv, synes at reglene er ganske så juicy!) Hvordan det er å tilhøre den hylla, er en annen sak!

 

Første utfordring på veien, er hjemmeeksamen om en drøy uke, så det blir ikke mye blogging på meg i de neste ukene. Jeg er “rusten” i det å bli testet, og selv om jeg tidvis er skremt over det jeg har begitt meg ut på, gjør tiden og modningen meg til en bedre student, og jeg sier: BRING IT!
 
Jeg vil ikke la meg kneble! Jeg vil opp og frem!
 
 

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Tags: , , , , , ,

  5 comments to “Jeg vil ikke la meg kneble av egen frykt!”

  1. Anders Våge says:

    Hei

    Jeg har troen på deg, Renate! Med ditt pågangsmot er alt mulig! Lykke til :-)

    Hilsen

    Anders

  2. Nann Karin says:

    Jeg heier på deg!

    Klem

    • Renate says:

      Tusen takk, Nann Karin – så hyggelig at du ville legge igjen en koselig hilsen til meg! :-)

      Ha en flott torsdag! :-)

      Klem tilbake.

  3. […] april skrev jeg bloggposten Jeg vil ikke la meg kneble av egen frykt!, om at jeg skulle ha en hjemmeeksamen, etter lang tids sykefravær fra studiene. Etter det, skrev […]

Legg igjen en kommenter her: | Leave a comment here:

 

CommentLuv badge

Notify me of new comments via email. You can also subscribe without having to leave a comment.