Perspektiv – hvordan er ditt?

 
 
Perspektiv. Hva legger du i begrepet? Er det noe du i det hele tatt tar stilling til i livet ditt, eller er du for travel til å reflektere over det? Den type perspektiv jeg tenker på her, defineres i bokmålsordboka som “den måten noe tar seg ut på fra et bestemt sted“. Et stort fjell kan se bittelite ut, om man har det på lang nok avstand, og et mikroskopisk insekt kan se gigantisk ut, gjennom et makroobjektiv. Perspektiv.
 
For å kunne se vårt eget liv klart – ja, oss selv klart, trenger vi å flytte blikket vårt ut av vår egen komfortsone. Noen ganger er vi for oppslukte med vårt, til å titte opp. Andre ganger, har vi skylapper på, og vil ikke erkjenne å ha sett at noen sliter, for det betyr at vi har en moralsk plikt til å tilby dem vår hjelp, gjør det ikke? Og det har vi jo ikke alltid lyst eller tid til, har vi vel? Mens andre ganger der igjen, ser vi noe ubehagelig, ja, til og med noe grusomt, og vi innrømmer å ha sett dette, overfor oss selv og andre. Det kan gjøre vondt, veldig vondt, lang inn i hjerterota, å kjenne på andre menneskers smerte, lengsel og nød, og det setter spor! Vi vil derfor nødig gjøre det lenge av gangen. Bare ett stup, og så opp av bassenget! – Brrr! Tenk så på at vedkommende kanskje har det sånn hver dag, hele dagen. Perspektiv.
 
(Teksten fortsetter etter bildet.)
 
fly1
 
Det kan være tøft å se at noen i ens egen familie eller omgangskrets sliter. Virkelig sliter. Enten det gjelder sykdom, død, kjærlighetssorg, angst, alkoholproblemer, spilleavhengighet, mobbing eller selvdestruktive tanker. Noen ganger skjuler folk plagene sine, så godt de bare klarer, fordi det å innrømme at man sliter, er å innrømme at man ikke er et bra nok menneske, er det ikke? Alle andre er jo så lykkelige, med glasset fullt av vellagret rødvin, sittende i solsteika i hytteveggen, som nyforelskede, med ny baby, eller klatrende høyt oppe på karrierestigen, hvor store pengesummer blir å regne som små. – Hallo der nede! Det er så gøy å kjenne vinden i håret, være vågal og holde meg fast i stigen med kun én hånd, og se på dere små mennesker der nede! Utsikten herfra er så braaaaa! Hva? Sa du noe? Problemer, sier du? Du skjønner, jeg hører deg så dårlig, langt her oppe! Perspektiv.
 
Når man ikke ser lenger enn til nesetippen sin, ser den skjeve nesa ens virkelig skjev ut. – Herregud, så stor og skjev nese jeg har! Finnes det en plastisk kirurg her? Jeg trenger øyeblikkelig hjelp! Halloooo, hører dere meg? Nei, ikke se på nesa mi da! Den er så fæl! Men ser man langt foran seg, synes ikke nesa lenger. Ute av syne. Når man lever i en boble, ser hele verden forvridd ut. Ingen slipper ut, og ingen slipper inn. Det er meg og mitt, og deg og ditt. Perspektiv.
 
Det er fort gjort å bli selvmedlidende når noe ikke går etter planen. Det er virkelig det! Man får kanskje ikke så mye som man håpet på i lønnstillegg, ungen vil ikke videreføre familiebedriften, tyngdekraften gjør sitt med utseendet ens, man må sitte i kø til og fra jobben hver dag, eller man får dressing på burgeren, selv om man bestilte den uten! – Grrr! Eller Gud forby: du er litt snufsete og må holde sofaen i en hel helg! Eller, om jeg våger å gå dit: du må være hjemme fra jobb i to uker, kanskje tre? Mens andre folk ikke har penger til å spise seg mette hver dag, eller mangler tak over hodet, mens andre igjen blir fysisk eller psykisk mishandlet, eller -kronisk og alvorlig syke. Andre igjen, er ufrivillig barnløse, -arbeidsledige, eller sørger tapet av nære familiemedlemmer. Perspektiv.
 
(Teksten fortsetter etter bildet.)
 
fly2

 
Etter å ha vært veldig syk i flere år nå, og vært gjennom andre store prøvelser, kan jeg trygt si at jeg har fått et nytt perspektiv! På meg selv, andre mennesker og verdien av- og meningen med livet. Det er helt klart ett av godene ved å være så syk, og gjennomgå en livskrise tidlig i livet. Ja, det finnes positive sider ved dette også! Helt klart! Noe som kanskje er en ulempe ved denne fordelen, er at jeg ikke lenger har like stor tålmodighet med dem som ikke har gjennomgått lignende prosesser. Jeg skal innrømme det; jeg kan finne på å himle med øynene, eller gjøre det innvendig, når folk syter over ting som, for meg, er trivialiteter. Men så rister jeg det av meg, og plasserer det hele i de vet bare ikke bedre, heldiggriser!-boksen. Perspektiv.
 
Selvsagt skal man få lov til å ta egne skuffelser innover seg, og bearbeide det som skjer/ikke skjer i ens liv, men det er viktig ikke å bade i selvmedlidenhet. Man er heldig om én RSVP’er på den bassengfest-invitasjonen. Og man kan ikke forvente at vedkommende gjest tar med seg kake, ballonger eller DJ til festen. Selv badeballen, er bare halvveis tilstede. Den krymper seg sammen, og vil vekk! Det kan bli et ensomt sted å oppholde seg, i dette bassenget. Fullt av vann, men tapper deg stadig mer. Å gå ut av vannet, før man har fått svømmehud, og oppsøke- og lytte til andre mennesker, er en god ting! Perspektiv.
 
Ja, verden er urettferdig, men enda mer så for noen, enn for andre!
 
 

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Tags: , , , , , , ,

  2 comments to “Perspektiv – hvordan er ditt?”

  1. Klokt skrevet! Jeg har opplevd det selv etter at jeg ble syk, at jeg har måttet “møte meg selv i døra”. Jeg har blitt mer tålmodig, jeg som var født uten tålmodighet! Det er mye som endrer seg når man blir tvunget til å være syk over lang tid gitt.

    • Renate says:

      Tusen takk, Cathrine! :-)

      Det er mye som må bearbeides og endres på, når livet snus på hodet! Vi får bare håpe at vi ikke glemmer lærdommene og erfaringene våre, når vi blir friske! :-)

Legg igjen en kommenter her: | Leave a comment here:

 

CommentLuv badge

Notify me of new comments via email. You can also subscribe without having to leave a comment.