Blåmeis på blåtur

Ut av vinduet mitt, ser jeg stadig vekk småfugler, som flyr fra tre til tre. Når det kommer en kraftig vindkule, holder de seg fast, med nebb og klør. Trærne svaier, og fuglene følger deres bevegelser, fra side til side, ned og opp. Og da lurer jeg; holder de seg så godt fast for å berge livet, for ikke å etterlate ungene foreldreløse, eller kanskje for å få med seg én sydentur til, før de skal fly over de evige marker?

 

Jeg tror de holder seg så godt fast, fordi de skal se hvem som klarer å holde seg fast lengst, slik som mennesker gjør på en mekanisk okse. Alt fuglekvitteret i bakgrunnen, betyr nok “kom igjen, kjekken, dette klarer du!” Hvorpå deltakeren svarer; “så klart! Kom igjen, vind, har du ikke mer å by på enn dette? Du gjør det for enkelt for meg!”

 

Den ene blåmeisen, er ganske så rå. Den henger på greina, nesten helt ned til bakken, og den holder seg fast, mens greina skyter opp i været igjen, gang etter gang. Det kan godt være at han innehar den beste tiden og er kretsmesteren her. Det er fult mulig.

 

Jeg tipper at fuglene har mer moro enn vi gjerne har tenkt. De er impulsive og drar på dagstur til nabobyen, plasker i vanndammer, stjeler mat av oss mennesker, og skratter godt av det etterpå, drar på oppdagelsestur i skog og mark, fråtser i deilige frukter og bær, leker “sisten”, synger i kor og balanserer på én fot, på toppen av hustak, så stødig som Karlsson på taket bare kan drømme om. Mon tro om aktiviteten “blåtur” ( Blåtur, Wikipedia) er inspirert av fuglene, som flyr høyt oppe i det blå, alltid klare for nye sprell…

 

Jeg tror vi har ett og annet å lære av fuglene, der, altså! Vi bør innføre mer lek og moro i hverdagen. Da jeg gikk på barneskolen, lekte jeg ofte i trærne i hagen. Jeg tok med pute, TL-bok og kassettspiller opp i treet, hvor jeg satt og koste meg og lo, sammen med en venninne. Og så var det bare å strekke ut en hånd, og forsyne seg med moreller.

 

Hvorfor gjør ikke voksne mennesker sånt? Er vi så redde for å bli stemplet som “rar”, “annerledes” eller “barnslig”, og har vi alt glemt hvor moro vi hadde det som barn? Vi har da ingen rett til å dømme andre mennesker, som kun vil leve livet sitt til det fulle.

 

Man er ikke voksen før man tør å være barnslig, heter det. Så finn frem en gammel hoppestrikk (ok, den er sikkert morken, så kjøp en ny en), hopp paradis, spill med klinkekuler, ring en venn og spør om dere skal bytte brevpost, spill slåball, lek “palla” eller skyt med sprettert. Jeg garanterer at det blir morsomt, og samtidig viser du deg stemmeretten verdig.

 

Hvilke leker savner du fra barndommen og husker du når du sist lekte denne leken/med denne leken? Jeg oppfordrer deg til å gå og leke, og så dele den gleden det gir deg, med meg og andre som ønsker inspirasjon i hverdagen. 🙂

 

English version.

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

4 thoughts on “Blåmeis på blåtur

  1. Jeg hadde “jentekveld” med datteren (10 år) min her en kveld, i ekte Jan-Thomas stil. Hun fikk kle meg opp (ut), sminke meg og ordne meg på håret. Vi spiste smågodt, fniste og hadde det kjempe koselig. Verdifult og kjempe gøy for både henne og meg. Skikkelig bonding-time, samtidig som vi fikk leke og ha det morsomt begge to. Ubetalelig! 🙂

  2. Morsomt skrevet! Jeg savner å leke boksen går, det var alltid like moro!! Det hadde vært festlig å hatt en “lekedag”, hihi. 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Notify me of new comments via email. You can also subscribe without having to leave a comment.

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.