Et dikt: Med vindens vinger

 
 
grey clouds
Skyene haster av sted
eventyrlystne
lar stemmen tystne
stopp bare, og ta meg med!

 
 
Sveve vektløs, ei som bly
i ett med pusten
grå, ikke rusten
enser uvær, søker ly.

 
 
Et nærvær mykt som bomull
skyen er regntung
drømmen er pur ung
halvtom misunner halvfull.
 
 

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Notify me of new comments via email. You can also subscribe without having to leave a comment.

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.