Fru Elisabeth – en rose med historie


Anne, på hagebloggen Moseplassen, har til vanlig konkurranse hver måned, hvor man kan delta med et bilde og en tekst, som samstemmer med den månedens hage-/naturtema. Denne måneden, har hun imidlertid bestemt seg for å holde en utfordring, grunnet rikets tilstand, med temaet “rose”. Man skal altså ikke konkurrerer mot hverandre, snarere skal man kun dele sine rosegleder med andre hage- og fotoglade mennesker!
 
Min rose er ikke en frøken, men en fru, da mitt bidrag er oppkalt etter min bestemor. Hun plantet denne klatrerosen som jeg ikke aner navnet på, lenge før jeg ble født, i hagen til min mors- og mitt barndomshjem. Min kjære bestemor, falt dessverre fra, det året jeg kom til verden. Denne rosebusken, og flere til, som hun plantet, lever imidlertid videre, i beste velgående, i et vestvendt bed. Jeg vet ikke akkurat hvor gammel busken er, men den er nok et sted mellom 30 og 40 år gammel. 🙂
 

Å føre videre, det andre generasjoner i familien min hadde glede av å holde på med, gir en slags tilhøringhetsfølelse, til deres tid og -person.
 
Jeg knytter stor affeksjonsverdi til en rekke gjenstander jeg har, herunder planter; ting som er arvet og ting som er nye, men med gode minner knyttet til seg. Jeg lurer derfor på om det lar seg gjøre å ta avleggere av en slik rosebusk, for å videreføre den, om denne skulle bli sykdomsbefengt. Noen som vet?

 


 
Du kan se flere av mine blomsterbilder, ved å trykke HER.
 
Her ser du rosebusken, i sin helhet, kort tid etter avblomstringen, i begynnelsen av august.
 

 
Det er, for øyeblikket, 35 andre rosebidrag i utfordringen, i ulike fasonger, farger og arter. Ta en titt på Moseplassen, da vel, og delta gjerne selv også! 🙂
 
English version.
 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

2 thoughts on “Fru Elisabeth – en rose med historie

  1. Så fin! Koselig med slike minner, kjempeflott at du vil dele 🙂

    Ja, det er mulig å formere opp roser. Det er tre måter å gjøre dette på:

    1: okulere, (dvs en variant av å pode). En edel rosekvist limes fast på en vill rosebusk. Dette er den vanlige måten å formere opp på, av to grunner. Det er rimelig og raskt for roseprodusenten, og det er en fordel på veldig kultiverte sorter, for de er gjerne ikke så flinke til å lage gode røtter.

    2: Stiklingsformere. Du tar en kvist, og litt forenklet forklart, stikker den i jord, og vips så blir det røtter. Spesielt gamle/historiske rosesorter er egnet for å stiklingsformere.

    3: Nedlegg: en variant av stikling, men du bøyer en gren ned, fester så den holder seg der, og sørger for at det holdes jevnt fuktig (men ikke for fuktig) og så dannes det røtter, og så kan du klippe den løs fra mor.

    Det er bare det at ingen av disse metodene er direkte enkelt. så jeg veit ikke riktig hva jeg skal anbefale deg. Har ikke selv forsøkt å formere opp rose.
    anne – moseplassen recently posted: Blodbøk, og annen bøkMy Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Notify me of new comments via email. You can also subscribe without having to leave a comment.

CommentLuv badge

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.